De driftige Rogalendingene var utgangspunktet

Norges Handels- og Sjøfartstidende skriver i august 1928:

Det er vel neppe noe fylke i landet som etter sin størrelse har drevet landbruksproduksjonen opp i den størrelse som Rogaland. Spesielt gjennom de siste år har denne produksjonsøkning, støttet og ledet av teoretisk kunnskap, tatt en oppsving som er vel verd å bli lagt merke til i en tid da der er så mye som står i innskrenkningens tegn. Rogalands bønder har møtt nedgangstiden med en enda mer sterk og intens drift. De har utvidet det dyrkede areal med ca. 7000 hektar pr. år, og de har kastet seg over nye grener i jordbruket, forlatt mindre lønnsomme til fordel for det mer innbringende. Her har slagordet vært: Nedgangstiden skal møtes, ikke med innskrenkning, men med øket produksjon.

Følgen er blitt, at fylket har fått et ganske betraktelig overskudd for en rekke produkters vedkommende. Rogaland leverer ca 70 prosent av de egg Oslo spiser, og har enda en del til overs for det engelske marked. Det sender atskillige tusen liter melk til Bergen, leverer atskillige hundre svineskrotter til Oslo pr. uke, og det overskudd av slakt som sendes til Oslo løper opp i en ganske pen kapital i årets løp. For bare å nevne noen av overskuddsproduksjonene.

Rogaland blir kontrahert
* Kronen på verket sattes av dampskibet "Rogaland", som levertes fra Stavanger Støberi & Dok i september måned 1929. Det er et ideelt hurtigruteskib, som sikrer varenes fremkomst til Oslo i samme friske stand som de indlastes i her.
Foruten lasteskib er det et første klasses passasjerskib, som søkes av alle som ønsker å reise hurtig og komfortabelt. Det er da også mottatt med den største tifredshet overalt hvor det har vist sig på kysten, ikke minst hos lastemottagerne i Oslo.

Ved Rogalands første besøk i Oslo skriver således Norges Handels- og Sjøfartstidende:
Vi klipper fra Stavangerske jubileumsbok:
* Skibet sies at repræsentrere en ny epoke i kystfarten, en karakteristik som skibet ogsaa tilkommer med honnør. Det smagfulde arrangement og den praktiske indredning overalt kappes om at tiltrække sig opmerksomhet.
* Hele forskibet er avset til last, her findes altsaa ingen lugarer herken for passagerer eller besætning. Av de 2 lasterum forut er det forreste indredet som kjølerum med et kjølemaskineri paa 40 000 kaloriers kapacitet og den mest moderne behandling av slakt og andre let bedærvelige varer.

Gode passasjerbekvemmeligheter
* Midskibs ligger alle 1. plads passagerlugarer, 26 i tallet. Paa promanadedekkets forkant er spisesalen med store vinduer forover og til sidene utført i bjerk, paa samme dæk ligger i røkesalongen, som er utført i kaukasisk nøttetræ. Gangene er mahogny. Der er et meget
stort og bekvemt promenadedæk.
* Alle 1. plads lugarer er utstyrt med foruten koldt, ogsaa varmt rindende vand, ved thermotankventilations-systemet tilføres jvert enkelt passagerrum i hele skibet frisk luft, kold eller opvarmet, alt efter årstiden. Lugarene har forøvrig den aller mest moderne indredning. 2. plads rummene ligger like aktenfor 1. plads ogsaa paa et meget behagelig sted i skibet. Her er en række egne lugarer og alt utstyrt paa det bedste, her er ogsaa en 2. pLads røkelugar og der er et rummelig beskyttet opholdsdæk for 2. plads.

Levende fisk
* Ikke bare kjøtt og andre landbrugsprodukter, men også fisk ble i økende grad fraktet med hurtigruten nå. Stavangerske innførte fiskekummer av egen konstruksjon for transport av levende fisk. Kummene var innrettet slik at de underveis stadig ble tilført frisk sjøvann, fisken var like spill levende når den kom til Oslo som når den ble lastet inn i Stavanger eller Egersund. Levende vestlandsfisk ble kjent for sin fine kvalitet og oppnådde gjerne høyere priser enn fisk som ble importert fra Danmark. Rogaland fikk installert to kummer som hver tok 1000 kilo levende fisk. De var plassert akter på
"Passasjerene har også utmerket underholdning ved gjennom glassventilen i kummene å betrakte det myldrende fiskeliv, især var det morsomt å se de små steketorsker leke sisten med sine større brødre, som hadde litt vondt for å snu seg hurtig nok i kummen." promenadedekket. Og, som det heter i en reiseskildring:

Heder til skibsverftet

Rogaland er bygget ved Stavanger Støberi & Dok, som her har levert et arbeide de har all ære av. Skibet er bygget til høieste klasse i Norsk Veritas og efter Skibskontrollens fordringer for passagerskib.

I de første årene fra 1929 og frem til 1949 gikk skibet i Kysthurtigruten mellom Stavanger og Oslo deretter i Nattruten mellom Sandnes og Bergen. Fra 1949 til 1957 seilte skibet i Godsruten mellom Oslo og Bergen og fra 1957 til 1964 i Kystruten mellom Stavanger og Oslo.

KYSTHURTIGRUTEN

Fra Oslo hver lørdag kl. 21.00, Moss kl. 00.00,
Arendal søndag kl. 08.00, Kristiansand ankomst kl. 11.30, avgang kl.12.00til Stavanger kl. 23.00, Sandnes mandag kl. 14.00
Fra Sandnes hver onsdag kl. 13.00, Stavanger kl. 21.00, Egersund torsdag kl. 02.00,
Kristiansand ankomst kl. 10.30, avgang kl. 13.30, Arendal kl. 1730, Ankomst Oslo kl. 04.00.

NATTRUTEN Fra Sandnes hver mandag til Stavanger kl. 16.00, ankomst Stavanger kl. 17.00, avgang kl.20.30, Føresvik kl. 22.15, Kopervik kl. 23.00, Haugesund tirsdag kl. 00.30, Leirvik kl. 03.00 til Bergen kl.07.00 Fra Bergen hver tirsdag kl. 22.00, Leirvik onsdag kl. 02.15, Haugesund kl. 05.30, Kopervik kl. 06.30, Føresvik kl. 07.00 til Stavanger kl. 09.00

KYSTRUTEN
- 1957 til 1964 Oslo, Larvik, Langesund, Kragerø, Borøy ( Tvedestrand ), Arendal, Grimstad, Lillesand, Kristiansand, Mandal, Farsund, Rekefjord, Egersund, Stavanger, Kopervik, Haugesund, Leirvik til Bergen vice versa.

GODSRUTEN OSLO - BERGEN
- 1949 til 1957
Fra Oslo, Fredrikstad, Sandefjord, Tønsberg, Kristiansand, Stavanger, Sauda, Haugesund, Sævareid til Bergen. Fra Bergen, Haugesund, Sandnes, Stavanger, Kristiansand, Drammen til Oslo.

”Rogaland” skiftet i 1964 navn til ”Tungenes”.

En ammunisjonslekter eksploderer i Bergen.

* 20 april 1944 skjedde den store eksplosjonskatastrofen i Bergen (litt av en salutt for Hitler som hadde fødselsdag denne dag.) Av Stavangerskes skip lå Rogaland og Kong Sverre ved kaien, og begge fikk en hard medfart. Rogaland sank ved kaien med så svære overvannsskader at skipet senere ble kondemnert. Selskapet inngikk imidlertid kontrakt med forsikringsselskapet om kjøp av vraket, og skipet ble brakt til Stavanger for senere reparasjon.
* D/S Rogaland ble reparert og satt inn i kystruten igjen. Båten hadde ikke de samme passasjerbekvemmeligheter i ombygget stand. Sørlandsbanen var i løpet av krigsårene åpnet helt fram til Stavanger, slik at passasjertrafikken ble redusert. I 60-årene innhentet utviklingen båten og den ble solgt.

Sandblåserbåten Stauper
* En gammel solid båt har mange liv. Rogaland ble satt inn i en ny rolle både som losjiskip og sandblåseskip. Under navnet Stauper besøkte den bl.a. en rekke skipsverft med sitt sandblåseutstyr. Båten hadde tilholdssted i Sandefjord hvor også søsterskipet Kronprinsesse Märtha kom som losjiskip.
* M/S Rogaland ble oppsporet ved City Varvet i Gøteborg. Her ble skipet benyttet som losjiskip. Den var i forbausende god stand etter 60 års tjeneste, og for å sitere fylkeskonservator E. H. Grude:
"Skipet representerer det beste både i lokal mekanisk, industriell produkson og i byen og distriktet sitt strev for å skapa best mulege og tenelege kommunikasjonar. "

M/S"Rogaland" fylkets og Norges flotteste kystdamper
Skipet har alltid vært en bruksbåt og det skal den fortsatt være. M/S"Rogaland" er et stykke levende kystkultur som forteller oppvoksende slekter om dristighet, pågangsmot, vilje til å satse, og den tro på fremtiden som våre forfedre hadde.